Første spørsmålet er hva arbeidsrett egentlig er. Det kan forklares som reguleringer av arbeidslivets mange vilkår. Arbeidsrett dreier som rettsregler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver med sett med rettsregler som er fastsatt i arbeidsmiljøloven.
- Arbeidsretten håndterer tvister som har med tariff-avtaler. Dette er fagorganisasjonenes egen domstol.
- Alminnelige domstoler håndterer alle individuelle arbeidsavtaler.
Sikkerhet for både arbeidstakere og arbeidsgivere
Arbeidsrett er reguleringer som skal sikre at alle opplever arbeidslivet som forutsigbart og rettferdig. Det skal sørge for at ingen individer eller grupper skal kunne bli utnyttet, og at arbeidsgivere utarbeidede veikart for å håndtere vilkår og bestemmelser.
- Arbeidsmiljøloven er et sett med rettsregler som gjelder mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Absolutt alle virksomheter som har ansatte må forholde seg til arbeidsmiljøloven.
- Tjenestemannsloven er et tillegg til arbeidsmiljøloven for alle som er ansatt i staten.
- Arbeidsavtaler skal inneholde regler for hva som skal stå i den og hvilke regler som skal gjelde hvis arbeidsavtalen avsluttes. Dette er en sosial vernelov og det er veldig strenge regler som gjelder arbeidsgivers håndtering av blant annet oppsigelser og lignende. Selv små formelle avvik i en oppsigelse gan faktisk forårsake at oppsigelsen vurderes som ugyldig.
- Arbeidsmiljø sikres gjennom arbeidsmiljøloven. Dette er en sikkerhet for alle arbeidstakere som skal gi alle trygge fysiske og psykiske arbeidsforhold. For å sikre dette så skal standarder innen yrkeshygiene og teknisk vern holde følge med tiden med tanke på utvikling innen teknologi og sosial utvikling i samfunnet for øvrig.
Coronaviruset snur alt på hodet
I dag opplever både arbeidstakere og arbeidsgivere en situasjon som er ulik alt man tidligere har opplevd. Samfunnet har stanset opp og det med hensikt.
Arbeidsretten settes noe til side i en slik situasjon og alle må lære underveis. Arbeidstakere må holde seg hjemme, enten fordi de er satt i karantene eller fordi myndighetene har stanset akkurat disse virksomhetene.
Arbeidsgivere må tilrettelegge med ulike tiltak for å hindre spredning av viruset og samtidig forandre mye av hvordan arbeidstakere kan arbeide. Hjemmekontor, ingen reisevirksomheter eller manglende kunder. Dette er bare et fåtall av utfordringer man står ovenfor nå i denne perioden. Og ikke vet man hvor lang tid dette vil vare. Foreløpig gir myndighetene retningslinjer for to uker om gangen, men selv om vi her i Norge går tilbake til slik ting var kan resten av verden fortsatt være stengt.
Mange spørsmål
Situasjonen man befinner seg i nå, gjør at de som arbeider med arbeidsrett stiller seg ulike spørsmål. Det er ikke til å undres at arbeidsgivere stiller seg spørsmål som:
- Kan man som arbeidsgiver nekte sine ansatte å reise på fritiden til steder med smitte?
- Kan arbeidsgiver pålegge ansatte til å gå i karantene?
- Kan ansatte permitteres hvis arbeidsgiver vurderer at smitte utgjør en stor risiko?
- Som arbeidsgiver kan man pålegge en ansatt å reise i jobbsammenheng til områder med høyere risiko enn hva arbeidsplassen har?
Advokater som driver med arbeidsrett, sier at man i utgangspunktet skal bruke sunn fornuft når det kommer til situasjoner som oppstår i forbindelse med coronaviruset. Derfor skal man i utgangspunktet ikke regne med at hverken arbeidsgiver eller arbeidstaker er i noen form for særstilling på grunn av coronaviruset.
Permitteringer og sykepenger
Reglene rundt permitteringer gjelder fortsatt som de står i forskjellige tariffavtaler. En virksomhet kan for eksempel bruke permitteringer hvis årsaken er velbegrunnet og tilknyttet virksomheten.
Arbeidsgiver kan altså ikke permittere noen hvis det dreier seg om de ansatte. Hvis en ansatt er smittet av coronaviruset, kan han eller hun ikke permitteres på det grunnlaget.
Årsaker tilknyttet virksomheten kan være hvis det er for mange syke arbeidstakere slik at driften hindres. Det samme gjelder hvis driften i virksomheten forstyrres i stor grad av ordremangler, delemangler og andre praktiske ting. Hvis det blir nødvendig å permittere ansatte så har disse rett på lønn og videre tilskudd i form av dagpenger. Dagpenger er støtte fra det offentlige.
Når det gjelder sykepenger hvis man som ansatt blir smittet eller man mistenker at man kan ha viruset, så gjelder vanlige sykepengerettigheter. Det er fremdeles fastlegene som sykemelder en ansatt og arbeidsgiver kan ikke selv sykemelde noen. Derimot hvis man frykter at noen faktisk er smittet, så kan arbeidsgiveren be den ansatte om å kontakte fastlegen sin. Enkelte virksomheter har også i disse tider utvidet bedriftshelsetjenestene og både arbeidsgiver og de ansatte kan rådføre seg med dem.
Arbeidsgiver kan i gitte situasjoner nekte en ansatt i å komme på arbeid i en situasjon hvor det mistenkes smitte og den ansatte ikke oppsøker lege. Den ansatte blir da i hovedsak satt i karantene fra jobb, men har fortsatt krav på lønn. Det er selvfølgelig mange tenkelige situasjoner som kan oppstå. Ved direkte uansvarlig oppførsel av en ansatt kan arbeidsgiver se om handlingen støtter en mulig oppsigelse.
Hva kan arbeidsgiver bestemme når det gjelder private anliggender?
Selv i denne spesielle tiden så gjelder ferieloven og regler i denne. Man kan ikke som ansatt få beskjed om at for eksempel karantenetid blir tatt ut som ferie. Er man smittet og må holde seg hjemme i 14 dager, kan ikke arbeidsgiveren plutselig pålegge at den ansatte bruker feriedager i karanteneperioden. Arbeidsgiver kan heller ikke bestemme eller nekte hvor en ansatt tilbringer ferien sin.
Her ser man nå noen unntak når det gjelder helsepersonell i stat og kommune. Foreløpig har ingen helsepersonell lov til å reise utenlands og forbudet gjelder ut april måned. Siden dette er en helsekrise skal man ved denne bestemmelsen forsøke å sikre at der er nok helsepersonell i de ulike helseforetakene. Dette kan gjøres fordi det står i helseberedskapsloven (LOV-2000-06-23-56). Denne loven gir arbeidsgiver som kan være en kommune, mulighet til å nekte helsearbeidere i denne kommunen å utføre fritidsreiser.
Hva gjør man med ferie som allerede er bestemt? Skal en ansatt for eksempel ha ferie nå i april og det er reiseforbud, hva da? Ifølge LO bør arbeidsgiver forsøke å tilrettelegge slik at den ansatte kan endre ferieukene sine. Det kan også være virksomheter som opplever så stort antall i sykemeldinger at driften hemmes. Da kan det være snakk om å endre ferien for å opprettholde driften.
Pandemier og arbeidsrett
Det er helt klart at hele arbeidslivet i Norge nå står i en prekær og helt ny situasjon. Noen tiltak tas raskt for deretter å gjennomgås for å se til at alle hensyn tas i forhold til lover og regler. Noen vedtak kommer fra myndighetene og andre må hver enkelt virksomhet ta stilling til og iverksette egne tiltak.
Det mange opplever i forbindelse med coronaviruset er at man i virksomheter og hos myndighetene ser flere spørsmål enn svar. Det er helt klart behov for tydeligere presiseringer innen gjeldende lover og i enkelte saker behov for lovendringer.
Dette er noe som må tas tak i når ting roer seg og normaliseres. Man ser på utviklingen på verdensbasis at pandemier regnes for å være en større risiko enn for eksempel terrorangrep.
Dette er noe vi her i landet dessverre kan bli utsatt for igjen. I tillegg tror forskere at selv om det utvikles vaksine for coronaviruset og denne kan bli ferdig om ca. tolv måneder, så kan dette bli et tilbakevennende virus. Lovverket og arbeidsretten må i fremtiden tilpasses situasjoner man nå befinner seg i. Dette vil sørge for rettighetene og veilede både arbeidsgivere og arbeidstakere i fremtiden.
Hvem kan man snakke med på arbeidsplassen angående coronaviruset?
Alle arbeidstakere bør på sine arbeidssteder få beskjed fra nærmeste leder hvordan spørsmål og bekymringer relatert til smitte skal håndteres. Enkelte virksomheter har kanskje satt sammen en egen arbeidsgruppe til dette formålet. Ofte vil slike arbeidsgrupper jobbe sammen med bedriftshelsetjenester.
Situasjonen alle er i nå påvirker absolutt alle arbeidsplasser. Noen virksomheter har stengt dørene helt slik frisørsalonger og treningssentre har måttet gjort. Andre typer virksomheter har mesteparten av arbeidstakerne på jobb fra hjemmekontor, med kun noen få på selve arbeidsstedet. Noen yrkesgrupper arbeider under fullt press fordi de regnes som samfunnsnyttige yrker.
Disse har gjerne økt kapasiteten for å sørge for at samfunnet kan levere de viktigste tjenestene. Dette er blant annet matvarebutikker som sørger for at ingen mangler matvarer.
Kilder: