Det å låne penger er i utgangspunktet ikke en situasjon man ønsker å sette seg selv i, men det kan absolutt være mulig at man i løpet av livet blir tvunget til å se seg om etter litt ekstra likviditet. I Norge er det slik at man har to muligheter til å ta opp lån uten sikkerhet: gjennom å anskaffe et kredittkort eller søke om forbrukslån. Til tross for at mange behandler disse to tjenestene helt likt, så er vilkårene veldig forskjellige på et kredittkort kontra et lån på ting som . Det å ha kunnskap om nevnte forskjeller kan hjelpe deg med å spare mange penger.
Behovsanalyse – hva trenger du?
Spørsmålet du først skal stille deg er: ”Hvorfor skal jeg søke om kredittkort eller forbrukslån for økt likviditet?”. Hvis svaret ditt er: ”Bare for å ha noe ekstra penger å rutte med”, så er du på galt spor. Lån kan være et gunstig hjelpemiddel for å hjelpe til i en økonomisk vanskelig situasjon, men også et hjelpemiddel som bør utelukkende benyttes når forbrukeren kan peke ut spesifikke behov som skal fylles. Tenk på forskjellige låntyper som studielån, boliglån og billån som alle har øremerket bruksområde før søknaden er innvilget. Et forbrukslån eller kredittkort er ikke nødvendigvis annerledes, men det gir sluttbrukeren friheten til å selv velge bruksområde.
Forskjellene på et kredittkort og et forbrukslån
For å forstå hvordan lånene kan brukes forskjellig er det helt essensielt at man forstår forskjellene på et kredittkort og et forbrukslån. Den største og mest signifikante forskjellen er beløpsgrensen, altså hvor mye penger banken lar deg låne. Banker som tilbyr forbrukslån vil ofte kunne tilby deg helt opp mot en halv million norske kroner ”på dagen” for å også tilfredsstille de som ønsker å bruke et lån til større prosjekter (som for eksempel oppussing av hytte/hus/båt). Et kredittkort har vanligvis en beløpsgrense som strekker seg fra 10 til 25 tusen norske kroner, litt avhengig av hva du selv ønsker. Et kredittkort er med andre ord et svært godt alternativ for deg som ønsker å gjøre innkjøp som ikke er alt for kostbare (ny PC, reise, ny mobiltelefon etc.).
Et annet viktig moment som er viktig å forstå er dette med finansiell risiko og løpende kostnader. I det samme sekundet du får penger fra en forbrukslånstilbyder inn på kontoen din vil du begynne å betale renter av beløpet som er satt inn. Noen banker har helt klart bedre betingelser enn andre, men ved et slikt lån vil kostnadene begynne å løpe fra bankens første innskudd. Et kredittkort fungerer ikke på samme måte. Det kredittkorttilbydere gir deg er ikke et lån i ordets rette forstand, men en frihet til å selv velge om du ønsker litt ekstra penger. På den måten slipper du å tenke på at det er noen kostnader forbundet med renter før du har benyttet deg av kortet. Et kredittkort har også gunstige vilkår knyttet til rentefri nedbetalingsperiode, hvor en tommelfingerregel blant norske banker er at man gir forbrukerne 45 dager til å betale tilbake utestående beløp før det løper renter. På den måten kan du se på et kredittkort som et gratis lån uten kostnader hvis du er påpasselig med å betale tilbake pengene innenfor fristen.
Kort fortalt vil et kredittkort være best for små lån der hvor nedbetalingsperioden er kort mens det vil lønne seg å søke om forbrukslån dersom man har behov for et større lånebeløp, men også planer om å betale ned avdragene over en lengre periode.
”Skjulte” kostnader
La oss være ærlige: de aller færreste av oss gidder å lese igjennom brukerretningslinjene til varer og tjenester vi anskaffer oss. Men med finansielle tjenester kan dette i verste fall koste deg mange penger. Etableringsgebyr er noe som ofte er tilknyttet forbrukslån, og er en kostnad som rettferdiggjøres av bankene med den argumentasjonen at de bruker tid og ressurser på å gjennomgå søknaden din, finne ut hvem du er og se om du er skikket til å få innvilget et lån. Argumentasjonsrekken for å redegjøre for de administrative kostnadene er i utgangspunktet OK, men du vil (i de aller fleste tilfeller) slippe en slik kostnad når du søker om kredittkort.
Bankene har gjennom årene blitt bedre og bedre på å ”bake inn” skjulte kostnader i lånesøknader, så det er helt ekstremt viktig at du leser igjennom avtalevilkårene og gjør deg kjent med hvilke beløp som skal nedbetales til en hver tid.
Konklusjon
Ut fra dine egne forutsetninger er du selv nødt til å vurdere hva som er det beste alternativet for deg. Hvis du klarer deg med de finansielle rammene et kredittkort kan tilby, vil dette etter all sannsynlighet være det beste alternativet. Det vil basert på mine vurderinger kun være forsvarlig å søke om forbrukslån dersom det overstiger 15,000 kroner slik at man både kan forsvare det gjennom at kredittkort har for lav beløpsgrense og at etableringsgebyrene ikke overstiger verdien av å midlertidig få økt likviditet. Hvis du har behov for et større pengebeløp og vet at du kan følge den nedbetalingsplanen som blir gitt av banken, så vil et forbrukslån være det mest gunstige alternativet.